Gjengivelse av medlemsmøte tirsdag 3. mars 2009 kl. 19:00 i høvelbygningen ved Elingård.

Leder

Foredrag om fjærfeets ernæring og fysiologi (livsvirksomhet).

Dr. Bjødne Eskeland hadde vi blitt litt kjent med under vår utstilling på Momarkedet 2008. Vi fikk da et lite innblikk i hva han kunne om høner og egg. Eskeland svarte ja til å komme på våre møter og gi oss litt av sin kunnskap. Foredraget innledet han med å fortelle om seg selv og hva han hadde av utdannelse og erfaring. Han har undervist og forsket ved universiteter både i Norge, USA, Holland og Tyskland. Utrolig spennende å høre om. Han har også skrevet flere bøker. Dr. Eskeland fenget alle medlemmene fra første stund og de stilte ofte spørsmål.

Han fortalte om sin bestemor som sorterte befruktede egg. Hun kunne si hvilke som ble hane- og hønekyllinger av dem og bommet aldri. Hun lyste eggene og så hvor luftbobla lå i egget. Det er nok flere medlemmer som kommer til å teste ut dette hjemme. Forskerne har ennå ikke funnet en sikker måte å bestemme hvilket kjønn befruktede egg vil utvikle seg til!

Eskeland har foretatt stresstudier av høns i kolonibur og tok hormonprøver som viste veldig høyt stress. Han har forsket på ernæringsstoffer i egg og gjort forsøk med å hente ut helsefremmende og legende stoffer fra befruktede egg. For tiden driver han med kosttilskudd for folk. Det bygger på proteiner utvunnet av befruktede egg.

Vi fikk vite mye om egg og hva som skjedde i egget. Flere av medlemmene skal nå prøve å la befuktede egg ligge noen dager i maskinen (eller under høna) for deretter å spise det. Bjødne Eskeland tilbakeviser at egg er farlig å spise pga. av kolesterol. Han kan vise til forskning som viser at kvinner som har mye kolesterol lever lengre enn sine medsøstere som har lite kolesterol. Kolesterol er veldig viktig for å danne mange av kroppens hormoner.

Eskeland foredro om ernæring og hvordan fordøyelsen til høna er. Medlemmene fikk svar til mange forhold de lurte på og som de har vansker med. Vi fikk gode råd om fôring og hva som kan gjøre våre dyr bedre, både med tanke på ruging og hønenes trivsel. Hva som kan bidra til at de viser seg fra sitt fineste. Vi fikk mange råd og aha-opplevelser denne timen med Eskeland.  

***

Bjødne Eskeland kommer tilbake i vårt neste møte tirsdag 7. april. Da er temaet sykdommer og utøy hos høns. Han skal også vise oss kunstig befruktning av høner. Vi håper på godt oppmøte for det er dr. Bjødne Eskeland virkelig verdt! Styret ser allerede frem til dette og oppfordrer alle medlemmer til å møte opp.

Leder takket for et flott og interessant foredrag og overrakte et "hønekrus" tegnet av Eva Strøberg i Oslo- og Akershusklubben. Evelyn serverte deilige snitter, sammen med kaffe, brus og Bentes sjokoladekake. Det var loddsalg og mange gevinster.

Mette viste fram eurovaktler som dagens rase. Hun hadde forbredt seg godt, fortalte og svarte på spørsmål. Vaktler har nydelige, små og brunmarmorert egg som brukes i restauranter. Bjødne Eskeland hadde også mye kunnskap om vaktler. De blir mye brukt i forskning pga. mange kull og rask kjønnsmodning.

Foredrag holdt av dr. Bjødne Eskeland i ØRFKs medlemsmøte 3.3.2009.

Fordøyelsen:

1.      Fjærfeet tar inn fór gjennom nebbet ved hakking og plukking

2.      Fóret går ned i kroa der det blandes og mykes opp

3.      Så går det til kjertelmagen der det blir bløtt opp og blandes med magesaft

4.      Fóret går videre til kråsen/muskelmagen som maler det opp ved hjelp av grus og småsten

5.      Oppmalt fór går ut i tynntarmen der den egentlige fordøyelsen begynner. Galle, bukspytt og tarmsaft blir tilsatt for spalting av næringsstoffer slik at de kan suges opp

6.      I den siste del av tynntarmen er det to ganske lange blindtarmer der vekstfibrer i fóret spaltes ved hjelp av bakterier

7.      I tykktarmen blir vann sugd opp

8.      Urin dannes i nyrene og føres gjennom urinlederne ut i enden av tykktarmen

Fordøyelsen til fjærfe er rask. Fra fóret går inn til det går ut tar det ikke mer enn to timer for ei verpehøne. For dyr som ikke verper tar det fem timer og for rugehøner åtte timer.

En kan gi fjærfe alt mulig som fór, bare det ikke er skjemt. Matrester fra kjøkkenet, både fisk, kjøtt og grønnsaker går ned på høykant. Om sommeren er tilgang til gress, blader og urter bra. Om vinteren når dette er vanskelig å skaffe kan en gi lusern (belgvekst), gressmel eller kaninfór som inneholder 80 % gress. Mais er også et veldig godt fór.

Høns kan få oppblåsning i kroa og det virker som om fóret ikke går videre. I kroa er det lite enzymer og noe fór kan bli liggende å gjære. Dyret kan ha fått i seg brød eller annet gjærholdig fór som blir liggende å danne gass. Gjærsoppen er ikke nødvendigvis drept selv om brødet er stekt, siden det ikke blir

Som forbereding til vinteren er det fint å gi hønsene tilgang til fett. Særlig dyrisk fett er bra. Det kan være rester av fet fisk, dyrefett og sildemel/fiskemel. Hønsene trenger fett for å klare kulda bedre og det gir en fin glans i fjærdrakten. Det er mye svovel i fjærene og det trengs fett for å danne forbindelsene. Et råd for å få hønsene til å mute (skifte fjær) samtidig er å la dem være uten vann en dag eller halvannen. De tåler det bra.  Det er en fordel om de gjør seg ferdig med mutinga før vinteren.

I vanlig kjøpefór er det mye proteiner som gjør at dyra vokser raskt. Det er beregna til slaktekylling og verpehøns. Hvis en vil at hønene skal leve lengre og verpe lengre bør en gi dem mindre proteiner helt fra de er kyllinger. Dette kan en gjøre ved å blande inn havre, mais eller andre kornsorter i kjøpefóret. Dyra vil vokse senere og bli kjønnsmodne senere, men vil få en bedre og sunnere utvikling.

·        Verpefór: Hvete, havre, kalkun avslutningsfór (5) og hele solsikkefrø.

·        Rugefór: Kan gis litt mer protein som er i bl.a. kjøtt og fisk.

·        Fór til nyklekte kyllinger: 1. dag; hakket hardkokt eggeplomme, 2. dag; hakket hardkokt eggeplomme med litt yoghurt, 3. dag; hakket hardkokt eggeplomme med mer yoghurt, 4. dag; hakket hardkokt eggeplomme med yoghurt og litt havregryn, i 14 dager gis denne blandingen med økende mengde havregryn. Yoghurten sørger for at kyllingene ikke får forstoppelse. Medlemmer tilføyde at hakket gressløk også virket svært gunstig.

·        Fór for å få ei høne rugevillig (klukk): Øke fettinnholdet i fóret.

For at fjærfeet skal ha en god fordøyelse er det viktig at muskelmagen eller kråsen virker som den skal. Denne magen er en svært kraftig muskel som maler opp fóret på kort tid hvis den inneholder grov grus og småsten. Skjellsand er ingen erstatning for det løser seg opp i løpet av kort tid. Det er også fare for at dyra kan få for mye kalsium hvis de ikke verper mye. For mye kalsium hindrer opptak av magnesium, kopper og andre sporstoffer og dette kan gi mangelsykdommer. (Sekker på

med grov kråssten fås kjøpt hos Norgesfór – sekretærs erfaring)

Verpehøns må ha god tilgang til skjellsand/knuste skjell. Verpefór inneholder kalk, men det kan bli i minste laget. Eggskallet dannes som regel i løpet av natta mens høna sitter i ro. Hvis det dannes blodflekker i egget kan det komme av at høna har blitt skremt eller mistrives. I brune egg er det vanlig med en kjøttfarget flekk.

Det mange ikke er klar over er at hønsene eter noe av sin egen avføring. Det kalles koprofagi og er en fordel for dyras fordøyelse. Visse stoffer utnyttes bedre på denne måten ved hjelp av mikroorganismer.

Eskeland fortalte at forskning hadde vist at egg inneholder verdifulle stoffer for mennesket. Det har proteiner og aminosyrer som har en veldig fin sammensetning for kroppen og vi kan gjerne spise to egg om dagen. Kolesterol er ikke farlig som tidligere antatt. Det er veldig viktig for å danne mange av kroppens hormoner. Kvinner med mye kolesterol i blodet lever lenger enn de med lite. Befruktede egg som er påbegynt utvikling av kylling viser seg å inneholde stoffer som virker fornyende i kroppen, nesten som stamceller. Særlig eldre folk vil ha god nytte av disse stoffene. Det er gjort forsøk med kreftpasienter i Kanada som viser at stoffene virker gunstig på dem.

Nylagte egg bør ikke legges rett til ruging. Eskeland har erfaring med at en bør vente, i alle fall til egget er blitt kaldt. Det er mulig at det er proteinet som må få ”sette seg”. Han fortalte også om sin bestemor som sorterte befruktede egg. Hun kunne si hvilke som ble hane- og hønekyllinger av dem og bommet aldri. Hun lyste dem og så hvor luftbobla lå i egget. Ligger den i enden av egget blir det hønekylling, ligger den litt til siden blir det hane. Det er bare å prøve!

Sekretær Ellen Arntzen.