Kirsten Lunde og hønene på Stensvik

Kirsten er opprinnelig fra Haugesund, men bor nå på en nydelig plass helt nede ved vannet, i Romsundet på Hvaler. Stedet heter Stensvik. En idyll om sommeren, men ganske sikkert mer værhardt om vinteren.  Kirsten flyttet hit i 1986, sammen med sin kjære Ole og barna. De bestemte seg for at skulle de bor her, så skulle de ha høner. De første hønene de kjøpte, var egghøner. Kjøpte en rugemaskin i 87. Selvbyggermaskin fra America. Egg skaffet hun fra folk rundt på bygda. Det var skikkelig hummer og kanari raser. Når egghønene gikk ut på dato, eller det ble for mange haner, så var det Ole som måtte slakte. Det orket ikke Kirsten. Hun hentet hønene og Ole slakta. Men etter at dyra var slaktet, tok hun seg av dyret. Begynte å slakte selv, i 2010.
Kirsten hadde Orpington og mange Lomanhøner i den tiden.

Etter hvert oppdaget hun at det var mange fine høneraser.  Hadde aldri trodd at hun skulle få et helt annet syn på høner, en at de skulle legge egg, og slaktes for mat.

I september 07 var hun på Eplefestivalen på Hvaler. Her var det en stor stand med rasefjærfe. Hun kjente igjen flere av de som stod på standen. En veldig hyggelig dame, som var Evelyn Svendsen i ØRFK, skrøt veldig av klubben og fortalte at de hadde hyggelige møter og fine turer. Slik ble Kirsten medlem i ØRFK.

Kirsten fikk sine første skikkelige rasehøner av noen i klubben. 1,3 med New Hampshire, 1,3 RIR og 1,3 med Sussex.
Når hun fikk sitt førstehobbyfjærfe, så sa hun til Ole at ” vi må jo ha vært medlemmer før, for disse bladene har vi jo fått før”.

Kirsten husker første medlemsmøtet hun deltok i. Det var i lokalene til Økonomideler. Der var temaet klargjøring av høns til utstilling. Når hun kom hjem, sa hun til Ole at dem var helt gærne, de bader hønene, skyller de i vann med litt eddik i, tørker og fønere hønene.  At jeg skulle bli ”like gal” hadde jeg nok ikke trodd.

Kirsten gir meg mange gode grunner for at hun holder på med høner.
Høner er utrolig trivelige, de gir henne mye. Morsomt å ha de ute på tunet, se hvordan de sparker og trives med å være ute.
Kirsten hater å kaste mat. Hønene spiser alt hun gir dem, og alt kommer til nytte.
For ikke å glemme at hun får ferske egg hver dag, og kan spise høner de selv slakter.

Interessen har utviklet seg, hadde vel aldri trodd at jeg skulle stille ut høner, ”Jeg, var jo ikke der!”, ler hun. Problemet er å begrense seg. Det er vanskelig. Det er så mange fine raser og farger.
Hun har hatt mange raser, men har nå funnet sine raser, og det er følgende:

Australops ,store sorte.  Hun har strevd en del som dem. Når sola skinner på dem, er de utrolig vakre. Hun så en stor flokk Australops hos en oppdretter på Bornholm, og ble helt betatt.
Vært nøye med at de skal være uslekta, og har to helt uslekta stammer. Kirsten liker godt å jobbe med avlsarbeid.
Kirsten har to stammer med Faverolles, stor laksefarget. De er uslekta i alle retninger. Har også fått de i dverger fra Aust Agder. Gleder seg til å jobbe med dem.
Store silker, sølv viltfarget. Hun har en stor flokk, 3,11. Sier at de trives godt å være mange sammen. Skal ikke dele de opp i stammer, men de skal få nyte det gode liv i en stor flokk.
Dverg kochin, blå, 2,5.De er noen herlige skapninger som sjarmerer de fleste og som barna bare elsker.  De er snille, tamme, tillitsfulle og nysgjerrige og liker å bli tatt opp og koses med
Araucana er en svært vanskelig rase å få til slik som standarden krever. Dessuten er det vanskelig å få tak i individer som ikke er i slekt med hverandre særlig om en skal avle rene farger.
Kirsten har et "Araucana-prosjekt" sammen en nabo og god venninne. Målet er å få fram dyr som er gode nok for å ha på utstilling. Det er langt fram, men de jobber med saken kontinuerlig
Maran, stor Kobberfarget Dette er en veldig trivelig rase som hun gjerne anbefaler. De legger verdens vakreste og lekreste sjokoladeegg.
Orloff rødbroket, 2,3. Dette er helt nye høner som nettopp har flyttet inn på Stensvik. Hun  er veldig spent på denne rasen.
Brahma, stor sort Gullbånda, 2,5 . Syntes dette er en kjempeflott rase. En trivelig gjeng som hun har blitt veldig glad i. Hadde egentlig tenkt å selge de, men ombestemte seg. Hun ønsker seg en ny hane med ”det rette blikket”.

På gården har hun en mix Chabo gjeng. De er så flotte. Det er sorte, hvitsort halet, gul sort halet, hvit. Nå går de sammen, og det ” blir det  ..det blir” De er verdens snilleste høner og det er så trivelig når de går sammen på tunet.
Foruten høner, har hun Moskusender, 1,4,  Smaragdender 4,3 , mange stokkender og jaktfasaner. Ca 20 eurovaktler og noen dvergvaktler.
Jaktfasanene blir sluppet ut i det fri. Avelsgruppa går i stort utevoliere hele året. En hane som de har sluppet ut, holder seg i området rundt eiendommen. Sover sammen med Australopsene.  Han er en morsom kar, som spiser fra handa.

Med så mange høner, så sier det seg at dette tar mye tid. Hun får ofte høre ”at du orker!”
Men, det er mentalhygiene og hun trives med hønene. Det er mye stell og oppfølgning. Mye tid på alle måter. Hun har ikke navn på sine høner, med unntak av en hane fra Godtland. Han heter Godtfrid.  Kirsten har solgt mye egg. Hun sender mye egg rundt i landet. Viktig å spre dette. Om det skjer noe med hennes høns, så vet hun at det mulig å få tak i. Hun selger mategg til mange hyttenaboer på Hvaler.

Kirsten har en Boardercollie. Hun heter Coya . Hun blir 7 år.  Hun passer på høner og kyllinger og er til veldig god hjelp når de skal drives inn om kvelden.

Kirsten forteller at hun har fått veldig interesse for fjærkre, og har lest masse om dem. Tenkte at hun kunne gå veien ut, og meldte seg derfor på dommerkurs for rasefjærfe. En høne er ikke lengre en høne. Det er så langt mye mer.  Gleden blir større jo mer man lærer.
Har vært med på to utstillinger og fått gå sammen med dommere. Det er veldig spennende, og utrolig lærerikt. Gir meg enda et perspektiv på dette med høner, men tror nok aldri jeg kommer dit at jeg blir ekspert på dette området. Håper at jeg kan være med på å hjelpe og rettlede andre .
Det er viktig å være entusiast, og å ta frem det positive slik at man ikke tar fra folk lysten til å drive med denne hobbyen.
Få enda flere til å stille ut, få selvtillit. Utvide gleden til å få andre til å ha høns. Hun har fått enda større glede av dyrene etter at hun begynte å stille de ut.  Har blitt kjent med mange hyggelige mennesker i hønemiljøet.  I ØRFK er det et flott miljø.  Kirsten sitter i styret, og er sekretær.
Kirsten avslutter med at hun syntes at det er veldig stas å få besøk, og å vise frem og fortelle om alle de flotte dyra hun har. Gleder seg veldig til våren kommer og til klekking av nye kyllinger. Det blir et spennende år, både hjemme og i klubben!  

Tekst og foto  Bente Nyberg