Referat fra medlemsmøte i Østfold Rasefjærfeklubb på Sanitetshuset på Borgenhaugen 5.okt. 2010.

32 medlemmer var til stede på møtet.

Det ble snakket en del om Østfoldutstillingen. Mette redegjorde for kostnadene ved å leie spillehallen på Momarken. De skal ha kr.500 pr. døgn i leie + kr.600 pr.døgn i fyring. I tillegg kommer utgifter til vasking. De som har kafédriften, skulle ikke ha noe i leie for kafeen. Dvs. at vi må ut med kr.4400 i leie + vasking. Endelig svar på dette kommer om ca 1 uke.

Også når det gjelder leie av Tomb, vil vi få svar neste uke. Det er spørsmål om det går å ha høner i gymsalen da Tomb ikke lenger regnes som en ren landbruksskole, men en videregående skole.

Angående eventuell leie av Kalnes, skal dette undersøkes etter høstferien.

Finnes det andre lokaler som kan være egnet til formålet?

Påmelding til utstillingen, er satt til fredag 12.november.

Et av våre medlemmer kan skaffevisittkorttil medlemmene. Hun harallerede skaffet noen til klubben der det bl.a. står hvem som er med i styret og nettadressa til klubben samt logoen vår. Kunne det være aktuelt å få laget liknende kort til medlemmene? Her har en også anledning til å bruke logoen, og i tillegg bør det for eksempel stå ”Medlem av Østfold Rasefjærfeklubb” og nettadressa vår. Videre kan en for eksempel sette inn navn, adresse, telefon, hjemmeside, e-post og hvilke raser en har. Det var stor interesse for dette blant medlemmene.

Per-Otto Suther hadde ordnet med en verktøykasse til klubben. Her var det meste en kunne trenge i forbindelse med for eksempel en utstilling som tegnestifter, hammer, spiker og stifter av ”alle” slag. Det var ønskelig å komplettere kassa med slirekniv, avbitertang etc, så om noen har noe å avse, er det plass i kassa…. J

Dagens hovedtema var dommerkort og utstilling generelt. Vi hadde besøk av dommer TrondEdvardsen som har dømt fjærfe i 10 år. 

Han begynte med å poengtere at for å få gode dyr, var det avhengig av at de fikk godt stell. Det gjelder også sosialt. De skal være vandt med å handteres, ”ville” dyr får aldri gode poeng for en kan ikke få sett på dem ordentlig. Han delte ut eksempler på dommerkort der et var med en del kommentarer fra dommer og et var uten kommentarer, bare med understrekinger av de deler av fuglen som ga trekk. Edvardsen sa det var veldig viktig med kommentarer på kortet, og at en ikke skal godta et kort uten kommentarer.

Han gikk så over til å gå gjennom dommerkortet punkt for punkt. Mye settes på kortet før en i det hele tatt tar i dyret. En ser på ringen om det er riktig størrelse og at ringen er hel og det noteres hvor gammelt dyret er og ringnummer. Punkt 1 dreier seg om det en kan se uten å ta i dyret: livskraft, type og kroppsform (helhetsinntrykk samt det rasetypiske). Her kan en oppnå 30 poeng.

Punkt 2 kalte Edvardsen for ”Utstillerens punkt, ikke hønas”. Dette punktet dreier seg om pleie, sunnhets- og utstillingsstand (kondisjon), og dyret mangler for eksempel utstillingsstand om det er møkkete eller har en gjengrodd ring. Her kan altså utstilleren gjøre mye for å få bra poeng. En kan få 10 poeng på dette punktet, og Edvardsen mente at en ikke skal ha under 10 her.

Punktene nedover skal gjenspeiles i det øverste punktet. En liten feil angående et kardinalpunkt kan ødelegge alt. Punkt 3, størrelse og vekt (kroppsrommelighet), punkt 4, rygg, vinger og halestilling (balanse), og punkt 5, hode: ansikt, kam, øyne, nebb, øreskiver og hakelapper, skal en kunne se selv om alt er korrekt utfra Skandinavisk Fjerkræ-Standard. På de 2 første av disse punktene kan en oppnå 10 poeng, mens en på punkt 5 kan få 15 poeng.

Punkt 6 er et veldig viktig punkt. Det dreier seg om fjærdrakt: fjærstruktur, farge og tegning, over og underfarge (topp, skjegg, fotbefjæring). Her kan en oppnå 20 poeng. Dyr som muter eller har slitt fjærdrakt skal ikke stilles ut!

På neste punkt, punkt 7, løp og tær, bør en få maks poengsum dvs. 5.

Den maksimale poengsummen er 100, noe som vel ikke kan oppnås. På disse to eksempelkortene, var summen 92 og 93, og det er bra.

Videre snakket Edvardsen om utstilling generelt.

-       Avl er betinget av at en vet hvordan dyrene har vært i flere generasjoner. –

-       En bør ikke velge for vanskelige raser, dvs. raser det er vanskelig å få fornyelse på enten ved egg eller dyr.

-       Noen raser, for eksempel de toppede, bør være eldre enn årets dyr da de utvikler seg sakte. Det er viktig og ikke stille u-utviklede dyr for det er dyret i buret som skal bedømmes, ikke det det kan bli.

-       Det kan ikke stilles dyr med for eksempel svensk eller dansk ring uten at en kan fremlegge importtillatelse.

-       Dyr med liten plass utvikler seg senere.

-       For å få bedømmelsen ”Best i rase”, må det være minst 10 dyr i samme rase på utstillingen.

-       For å få godkjent en ny farge, må den stilles ut tre år på rad.

-       Dommerne skal være tilgjengelige for å kommentere dommerkortet etter bedømmingen.

-       Vi har ikke nok dommere i Norge, og bruker også svenske og danske dommere.

-       Kjøp høne om en trenger noe nytt til eget oppdrett, ikke bytt ut hanen.

Til slutt kom han med en sjekkliste som en bør gå gjennom før en utstilling:

-       Tenk på dyrets alder, muting, egglegging og fjærsetting. Det bør ikke ha verpet mer enn 14 dager for da begynner det å mute.

-       La dyret bli vant med å bli tatt i og høre sterke lyder og lys som det er på en utstilling. Stell med dyrene så de blir tamme.

-       Tørk av/ vask dyrene, husk særlig løp, tær og ringer.

-       Ha store nok og tørre transportkasser. Ikke kom med små pappesker, men skikkelige kasser. Dårlige kasser setter ned kvaliteten på selv de best stelte dyr.

-       Husk helseattester for dyrene og betal utstillingsgebyrene i tide.

-       Ha alle papirene i orden når du kommer til utstillingslokalet. Det sparer tid og problemer for alle.

Etter foredraget var det utlodning med mange gevinster, Evelyn og Kjell serverte flotte snitter, kaffe og kaker. Det var salg av lodd på rugemaskinen vi vant for å ha vervet flest medlemmer i 2009.

Kirsten Lunde

sekretær